Regjeringens mål om å eliminere røyking er positivt, spesielt med tanke på ambisjonen om å beskytte barn og andre mot passiv røyking. Dette er viktige folkehelsetiltak som kan redusere sykdom og død knyttet til tobakk. Det som derimot fremstår som uforståelig, er målet om å gradvis fjerne nikotin fra samfunnet. Regjeringen har foreslått at barn født i 2010 og senere ikke skal bruke nikotinprodukter, en ambisjon som virker urealistisk.
En slik politikk har vi ikke for narkotika eller alkohol, selv om begge har betydelige helseskadelige effekter. Forsøk på total eliminering av narkotika og alkohol har vist seg å feile, og det er uklart hvorfor nikotin behandles annerledes. Nikotin er et psykoaktivt stoff, men det regnes ikke som et rusmiddel i samme kategori som alkohol og narkotika, som påvirker sanseinntrykk og bevissthetstilstander. Målet er derfor å skape en generasjon fri for nytelsesmidler, men ikke fri for rusmidler. Hvor ligger logikken i dette?
Alkohol er kjent for å øke risikoen for flere kreftformer, inkludert brystkreft og kreft i munnhule og svelg, selv ved lavt forbruk. Nikotin alene, derimot, er ikke kreftfremkallende. Tidligere ble nikotin hovedsakelig konsumert via sigaretter, hvor røyken medførte alvorlige helseskader fra tjærestoffer. I dag ser vi en global trend mot færre urenheter nikotinprodukter som tobakksfri snus og e-sigaretter. Disse produktene gir nikotin uten giftstoffene fra tobakk, noe som kan bidra til færre dødsfall knyttet til røyking.
I Norge går utviklingen imidlertid i feil retning; vi har den høyeste andelen røykere i Norden ifølge Nordisk Råd. Likevel viser internasjonale data at der tobakksfri nikotinprodukter er tilgjengelige, går røykingen ned. Dette understreker behovet for en balansert tilnærming: Å redusere skadene fra tobakk uten å demonisere nikotin fullstendig.
Ved å fokusere på skadebegrensning fremfor total eliminering av nikotin kan vi oppnå bedre helseutfall. Dette krever en nyansert debatt om nytelsesmidler kontra rusmidler og en forståelse av hva som faktisk utgjør størst risiko for folkehelsen.
