Tekstreklame, reklamejournalistikk og innholdsmarkedsføring i aviser og andre medier er relativt nye fenomener i Norge, men vi har gradvis vent oss til dem. I starten ble denne typen innhold kritisert fordi det kunne villede leserne, men i dag klarer de fleste raskt å gjennomskue om det er reklame for en bil eller en frokostblanding.
Langt mer problematisk er det når villedende helseinformasjon spres på plattformer som brukes av syke og andre sårbare grupper. Når ressurssterke aktører kjøper seg plass for å fremme budskap som gir dem økonomisk gevinst – enten gjennom salg eller innsamlede midler – under dekke av vitenskap, bør varsellampene blinke.
Et trist, aktuelt eksempel er LHLs pengebruk på NHI.no. Her påstås det blant annet at nikotin fører til sammentrekning av blodårene, blekere og mer livløs hud, raskere aldring av huden, særlig rundt øyne og munn, økt risiko for kviser, irritert hud og betennelsesreaksjoner som kan utløse eksem. Av disse påstandene er det kun sammentrekning av blodårene som har solid vitenskapelig grunnlag. Resten mangler støtte i forskningen.
Vi er mange som jobber for å fremme folkehelsen, men det finnes ulike syn på hvordan dette best gjøres. Skal vi bruke penger på å kjøpe oss oppmerksomhet for våre standpunkter, må vi sørge for at budskapet vårt er etterrettelig og kunnskapsbasert. Alt annet undergraver tilliten til både oss og folkehelsearbeidet.
